Møtet med nonna Xenia.

Da er vi tilbake i den koselige fjellbyen Kalofer full av gammel historie og med en ortodoks kirke eller et kapell rundt nesten hver sving. På vår guida tur tidligere i dag tok Nicholai oss med til et 300 år gammelt kloster. De åpnet dørene for oss, og vi ble ført videre inn i ei fantastiske kirke tapetesert med gullforgylte ikoner og veggmalerier. Prikken over i-en; vi fikk møte nonna Xenia. Kledd i svart fra topp til tå kom hun oss smilende i møte og hilste oss "Christ i risen!" med perfekt engelsk aksent. Ikke akkurat det vi hadde ventet å høre fra ei eldre nonne midt inni tykkeste Bulgaria. Forkaring: hun hadde bodd 3 år i England. Nye overraskelser ventet oss da hun slo til med en vits om de engelske somrene.

Det var 18 år siden hun la bak seg sitt gamle liv som matematikklærer og bestemte seg for å vie resten av sitt liv til Gud, avgi nonneløftet og leve sammen med 13 andre medsøstre i det ortodokse klosteret i Kalofer. "It is not an easy life," fortalte hun oss litt ettertenksom, men vi skjønte at hun var glad for valget sitt. En vanlig dag: Opp kl.4.30 til flere timer med bønn og bibellesning, kjøkkentjeneste, kontorarbeid, hagearbeid, bønn og bibellesning, litt samtale med de andre i klosteret, bønn og bibellesning og litt søvn før en ny dag gryr.

Den yngst nonnen, som nå var 25 år, hadde vært der i 2 år. Jeg vet ikke om klosterlivet appelerte til våre elever, men jeg tror møtet med Xenia gjorde noe med oss alle sammen.

Turid



- Posted using BlogPress from my iPad

Location:Калофер,България