Torstein utenfor comfortsonen

I sigøynerlandsbyen ble jeg invitert til å holde andakt på kveldsmøte. Ikke noe jeg normalt gjør. Hadde vært lettere å si nei, men det var visst dette jeg skulle denne kvelden. Turid og elevene fikk klare seg selv. Jeg Har sjelden vært med på liknende. Det var en lovsang uten like, med dansing i gangene, og en lovsangsleder som tok helt av.

Skjønte at det var noe bråk i landsbyen mens jeg var der. Det hadde vært noe slagsmål i landsbyen, med potitiet involvert, men det var visst helt normalt. Det vil si at ofte var visst politiet redde for å gripe inn, så presten måtte ofte gå i mekling.
Talen min gikk bra, det er en interessant opplevelse å bli tolket mens man taler. Det er litt rart, som rik nordmann, å skulle tale til fattige sigøynere. Det er ikke akkurat de samme problemstillingene man opplever. Jeg hadde med meg gitaren og fikk med meg en trommis og dro igang litt engelsk lovsang. De kunne sangene på sitt språk, fin opplevelse å synge de samme sangene på ulikt språk. Etter møtet ble jeg invitert med hjem til presten på kaffi og chopska salata. Presten hadde store planer om å få bygget opp et senter for barn der de kunne lære seg bulgarsk, og et helsetilbud for barn. Menigheten hadde fått noen ruiner fra kommunen som de hadde to år på seg til å bygge opp. Det er visst ikke så mange som oppsøker lege, ei heller som går på skole. De blir tvunget av foreldre ut på gata for å tigge, og kommer de ikke hjem med 5 leva så blir det bank på kvelden. Hørte mange historier som gjorde sterke inntrykk. Takknemlig for nok en uforglemmelig opplevelse som har satt sine spor, og håper jeg kan være med å bidra til at de får bygget et slikt senter.
Torstein
- Posted using BlogPress from my iPad