Besøk på dagsenter

I dag besøkte vi et senter med mentalt utviklingshemmede barn. Jeg tror alle trodde dette kom til og bli en veldig tøff opplevelse, men alle ble positivt overrasket for å se hvor positivt miljøet var der. Man kunne se alle som jobbet der gjorde det for de faktiks brant for saken.

Før jeg skriver om våre flotte opplevelser vil jeg bare nevne litt rundt den utrolige vanskelige situasjonen det kan være i Bulgaria med utviklingshemmede barn. Tingen er at her så får man ikke støtte av staten til så mye. Så hvis man får et barn med disse vanskene, kan man ikke bare ta seg fri fra jobben, og bruke hele dagen for og ta vare på de. Muligheten for å faktisk klare seg økonmisk sett er utrolig vanskelig, for det er ikke til å legge skjul på at det er mye fattigdom i Bulgria. Det som vanligvis skjer, er at barna blir sendt på offentlige barnehjem som ikke er tilpasset for deres situasjon. Jeg snakket tidligere på dagen med en av mine lærer som har vært på besøk til disse barnehjemmene og så vidt jeg fikk med var det en ganske tung opplevelse.

Dagsenteret vi besøkte var offentlig støttet og tok seg av barn opp til 18 år. Senteret var i god stand med diverse rom til forskjellige formål. De hadde et stort ute areal med gartnere som klippet gresset, de hadde også flere katter som gikk fritt rundt på området.

Dagen startet med at vi møtte barna vi skulle ha aktiviteter med. Så vidt jeg husker fikk vi bare møte 9 men det var rundt 20 totalt som skulle være der, de siste var på skolen. Alle hadde forskjellige utfordringer. Jeg personlig brukte mye av dagen til med en autist som brukte hele dagen på å sortere kort. Han hadde hundrevis, kanskje tusen kort han hadde klippet ut av magasiner. Han hev alle kortene på bakken og brukte flere timer på å sortere dem etter bilder og størrelse. Han hadde ingen språk men fikk inntrykk av at han var mer intelligent enn flere ga han annerkjennelse for. Han trivdes i kontakt med meg etter en liten stund, men virket litt sjenert i starten. Det endte med at jeg fikk ansvaret for å sortere kort med bilder av noen barn i en hage. Mer eller mindre en opplevelse jeg vil ha med meg lenge.

Aktivitene staret med ''Boogieboogie''. Dette gjennomførte vi i en ring med akustisk gitar. Så og si alle ble med og det så ut som alle syntes dette var morsomt. Videre hadde vi ''hode, skulder, kne og tå'' dette gjennomførte vi på Engelsk. Tror alle syntes det var underholdende men det var vanskelig å holde opp tempoet når ingen forstår språket. Vi hadde og en dans som jeg tror klassifiserer som en ''line dance''. Tror kanskje dette var en leken barna hadde det mest gøy under. Det var en utrolig positivt energi. En herlig opplevelse var når en av barna med autisme brøt ut i en liten gledesdans hvor han sto og viftet armene rundt mens han laget gledeslyder og smilte bredt. Tror det var et øyeblikk alle kommer til og huske. Etter vårt lille aktivitets program begynte vi med ansiktsmaling, ball spill og kanskje det mest populære som var såpeboble blåsing.

Vi fikk også en liten omvisning rundt på dagsenteret. Først gikk vi igjennom spisestuen der det var stoler,benker og veggene var fylt med malinger av tegnisere figurer som ''Shrek''. Videre gikk vi til leke rommet til barna som hadde en rekke leker og bamser. Tror alle syns det var en overaskende god standard. De hadde også et ''kunstrom" der der de brukte sine kreative sanser og laget små figurer av egge kartonger. Vi fikk bare sett et av prosjektene deres der de hadde lagd papp egg og kyllinger, det var utrolig fint. 

Det var også et treningsrom der hvor det var vekter, apparater, sykler og vektstreningsutstyr. Barna fikk også et psykologisk tilbud opp til flere ganger i uken der der de blandt annet lærte å uttrykke seg hvis de ikke hadde språk. På møterommet deres gjennomgikk de diverse temaer som er realtivt alvorlige. Blandt annet lærte de om seksualitet. Til slutt fikk vi se dere ''avslappingsrom'' som var innredet med rester fra alt fra koster til plastremmer. Rommet hadde en liten tv som det konstant ble spilt av en film av et vannfall med beroligene musikk. I taket var det lys med diverse farger, det hang også flere spiraler der. Midt i rommet var det en sakkosekk stol. Rommet ble brukt så barna kunne koble ut og finne en litt ro, rommet ble mest brukt til barna som slet litt med aggresjon,og så vidt vi fikk vite hadde det en god virkning.

Generelt var det en utrolig opplevelse som jeg føler meg tryg på og si at alle satt igjen med en utrolig god følelse fra. Det var en fantastik følelse å kunne hjelpe folk som ikke er så heldige som oss. Det som virkelig var spesielt var at vi fysisk var der og hjalp de, og ikke bare så det over tv. Tror neppe noen av oss kommer til å glemme dette besøket med det første.

Bastian