Sofia

Today is unfortunately the last whole day we will spend in Bulgaria. I think every one have had an amazing experience and have mixed feelings about going home. We woke up in the church in Dimitrovgrad where we had spent to nights in a row at, at 07:00. I don´t know about the others but i thought 7 was very early. (Some even woke up at 6 am, but I like sleeping right up until we leave). We had a 3 and a half hour ride until we reached Sofia the capital and where we are gone take our flight from tomorrow.

If you´re driving from Dimitrovgrad to Chirpan, most of the road looks like this, choose another direction!

But any way enough about our litlte adventures and over to Sofia. Sofia is the capital of Bulgaria and has an population of 1,2 million. We took taxi form our hotel and into the city center. We ended up outside the Hilton hotel, and from there we split up in several groups. I ended up for an hour long mission with both of my teachers for finding a Starbucks so Torstein could buy over 5kg of coffee. He apparently likes it alot, and who can blame him?

After we had some coffee and Torstein bought about half of the reaming coffee beans, our little group split up. Both our teachers and Morten were determined to find a music shop so Morten could purchase an  acoustic guitar. Which I just found out they did and managed to buy a nice guitar that was way cheeper here compared to Norway. There are some pictures below of the proud owner and his new guitar.

I ended up going with Alida(another student) and our gold was to find a huge mall that hopefully could offer any thing we desired. We decided to try to not be the most stereotypical turist ever and decided to walk and eventually ended up sneaking on a bus.(which is something you should not do at all..)We ended up some pretty weird places one of them was a music merchandise shop that was located in a kinda treating ally up some old stair. Everyone had long hair and were dancing openly in the brought daylight. After that we quickly found our buss and ended up at the mall. The buss ride was pretty exciting we ended up actually seeing some culture and not only big turist attractions. But when we arrived at  the mall it was a little disappointment, the mall was kinda boring and expensive. The only thing we purchased was some coffee and a candle as a present. We shortly ended up taking the taxi to our meeting place but, manage to end up at the wrong place. After a difficult and long conversation with our taxi driver, who only spoke Bulgarian, we came to the ritght place. We ran into out teachers there at Zara and ended up taking a taxi home.

Over all was a god experience and I think everybody enjoyed it, not only for the Starbucks, but for the special culture that I really can not compair to any other place. 

I though it would be intresting to mention a little fun fact before I end this. But did you know that when you are nodding and shakeing your head, it means the oposite than it does pretty much any where else? So when you nod it means no, and shake it means yes. I have found this very troubeling when 90% of our comunication here is body language. We were told that it had something to do with tricking the turkish people during their 500 year war, but we´re not quite sure. If anyone out there knows anything, please leave a comment, because I´m very curious.

Bastian

Sigøynerlandsbyen i Dimitrovgrad

I dag tok vi en ny tur til en Sigøynerlandsby, men denne gangen var det i Dimitrovgrad. Denne landsbyen var langt finere om man kan si det en den forrige. Alle, i området der kirka lå,  bodde i ordentlige hus, og alle hadde mat og drikke. Vi hadde forventet og gjøre alle aktivitene vi hadde forberet inne i et hus. Men til vår overraskelse ble alt gjort utenfor i hagen. Noe som jeg tror alle syns var langt mer koselig.

Når vi kom der var det vel sirka 20 stykker som satt og ventet men etter vi hadde så vidt begynt kom det sikkert 15 nye. Det var flest barn men det var også flere voksne og ungdomer.

Det startet med at de sa diverse bønner og fortsatte med lovsang med hjelp av et keybord og gitar. Alt dette var på sigøynerspråk så vi kunne devserre ikke forstå helt hva de snakket om, men det var veldig fint. 

Etter at de var ferdige med dette var det vår tur. Vi fremførte et dramastykke om Sakkesus. Alt vi sa var på engelsk, og ble videre oversatt av en veldig hyggelig jente herfra som studerte engelsk. Det ble fult opp med gitarspilling og flere sanger. 

Vi hadde også flere aktiviter og et lite skuespill, og dans. Vi hadde to forskjellige aktiviteter, der alle sammlet seg i en stor ring, en av aktivitene var ''boogioboogie'' den andre har jeg desverre klart og glemme navnet på, men alle hadde det gøy. 

Etter dette gikk man over til ''friaktiviter'' som besto av å kaste baller og darter, twister, og sist men ikke minst ansisktsmaling. Så og si alle barna ville ha ansiktsmaling. Det endte med at alle ville ha navnet sitt skrevet på armen sin også. De fleste endte opp som hunder eller tigere men noen fikk noen hjerter og sommerfugler malt på ansiktet også. 

Barna brukte mye av tiden etter ansiktsmalingen til å leke som de var dyrene de var sminket som, noe som var utrolig morsomt å se på.Etter vi hadde vært der i 2 timer og 30 min, begynte vi å pakke og sa hadet til alle som hadde stilt opp.

Det var en veldig hyggelig opplevelse og tror alle hadde det gøy.

Bastian

Bulgarias største marked!

Tidlig på dagen gikk vi bort til markedet i Dimitrovgrad. Da vi kom dit, fikk vi møteplass og litt info om dagen. Etter det spredde alle seg til alle kanter. Anne Merethe, Line og jeg (Monica) gikk sammen hele dagen. Vi stoppet mange ganger bare for å se på klær og andre ting som ble solgt. Line prøvde å prute for alle sammen, hun klarte det flere av gangene, men noen ganger slo de seg vrang og hun måtte gi etter det.(selv om Anne Merethe og jeg var villig til å betale den virkelige prisen) Ca. kl 12 stoppet vi for å spise. Det ble pommes frites og kylling på spyd for alle tre, og maten var kjempegod. Det var en VELDIG varm dag for å gå i timevis, så mot slutten slepte vi nesten oss bortover veiene og var irritable. Vi fant en isvogn som  vi kjøpte vaniljeis fra, og det ga oss energien tilbake.

Turen var kjempegøy, og vi fikk kjøpt mye til liten pris. Anbefales å oppleve!

Monica

Ungdomskveld i Dimitrovgrad

Da vi var kommet til Dimitrovgrad, dro vi rett til kirken vi skulle sove. Samme kvelden skulle vi holde et møte for ungdommer i byen i kirka. Vi samlet både bulgarere og ungdommer fra en sigøynerlandsby. Vi hadde lovsanger, konkurranser, quiz og leker. 

Jeg syns møtet gikk bra og det virket som at alle koste seg og vi hadde mye snacks, brus og nybakte boller. Vi hold på fra 18:15 til 20:30 og hadde det bare gøy. Etterpå dro vi ut og spiste middag sammen med noen av bulgarerne.

Johannes

 "spirrebirrebipp" på bulgarsk

 Torstein er ein tapar

Litt bulgarsk historikk

Året er 1877 og vi er i Shipkapasset, et fjellområde midt i Bulgaria. Her klarer en russisk-bulgarsk tropp under kommando av general Stoletov å stoppe tyrkerne. Denne seieren  blir starten på Bulgarias frigjøring fra Tyrkia.  Her blir friheten født!

57 år seinere, i 1934, er det klart for avduking av the Monument of the Liberty med titusener av mennesker til stede, som får høre en emosjonell tale ved Hans majestet Tsar Boris III.

27.april 2013 ankommer 2BU stedet kjørende i våre lekre, flunkende nye, innleide biler fra Top Rent a Car. Monumentet ruver høyt med sine 31,5 meter, og utsikten er upåklagelig i alle himmelretninger. En flott opplevelse å ta med seg! Kommentar fra Bastian da vi fikk en gammel bulgarer til å ta et gruppebilde av oss: «Når føler jeg meg som en skikkelig turist!»

Ja, i dag var vi turister!

Torstein utenfor comfortsonen

I sigøynerlandsbyen ble jeg invitert til å holde andakt på kveldsmøte. Ikke noe jeg normalt gjør. Hadde vært lettere å si nei, men det var visst dette jeg skulle denne kvelden. Turid og elevene fikk klare seg selv. Jeg Har sjelden vært med på liknende. Det var en lovsang uten like, med dansing i gangene, og en lovsangsleder som tok helt av.

Skjønte at det var noe bråk i landsbyen mens jeg var der. Det hadde vært noe slagsmål i landsbyen, med potitiet involvert, men det var visst helt normalt. Det vil si at ofte var visst politiet redde for å gripe inn, så presten måtte ofte gå i mekling.
Talen min gikk bra, det er en interessant opplevelse å bli tolket mens man taler. Det er litt rart, som rik nordmann, å skulle tale til fattige sigøynere. Det er ikke akkurat de samme problemstillingene man opplever. Jeg hadde med meg gitaren og fikk med meg en trommis og dro igang litt engelsk lovsang. De kunne sangene på sitt språk, fin opplevelse å synge de samme sangene på ulikt språk. Etter møtet ble jeg invitert med hjem til presten på kaffi og chopska salata. Presten hadde store planer om å få bygget opp et senter for barn der de kunne lære seg bulgarsk, og et helsetilbud for barn. Menigheten hadde fått noen ruiner fra kommunen som de hadde to år på seg til å bygge opp. Det er visst ikke så mange som oppsøker lege, ei heller som går på skole. De blir tvunget av foreldre ut på gata for å tigge, og kommer de ikke hjem med 5 leva så blir det bank på kvelden. Hørte mange historier som gjorde sterke inntrykk. Takknemlig for nok en uforglemmelig opplevelse som har satt sine spor, og håper jeg kan være med å bidra til at de får bygget et slikt senter.
Torstein
- Posted using BlogPress from my iPad

Sigøynerlandsby i Kazanluk

Hei og Hopp Sol Stråler

Etter en fin dag på dagsenteret gikk turen videre til en sigøynerlandsby i Kazanlak. Her blir vi godt tatt i mot av glade barn. 

Barn og elever går igjennom "landsbyen" med både sang og musikk for å få med seg barn til samling. 

Elevene fra Gjennestad holdt opplegg for barna og det virket som de satte pris på det. Lignelsen om den barmhjertige samaritan ble dramatisert. 

Under sanger som ble sunget, klappet de i hennende, ropte og og var med. Det virket ikke som at de hadde den samme oppmerksomheten de fikk i dag som de fikk i dag. Derfor ble denne dagen en veldig givende dag for oss elever fra Gjennestad. Flere av oss leide hender med barna fra landsbyen når vi gikk gjennom gatene. Andre ganger ville de bare bli holdt av oss og klemme dem. De ville absolutt bli bært rundt og bli sett, og det ble de virkelig idag. 

Line

Besøk på dagsenter

I dag besøkte vi et senter med mentalt utviklingshemmede barn. Jeg tror alle trodde dette kom til og bli en veldig tøff opplevelse, men alle ble positivt overrasket for å se hvor positivt miljøet var der. Man kunne se alle som jobbet der gjorde det for de faktiks brant for saken.

Før jeg skriver om våre flotte opplevelser vil jeg bare nevne litt rundt den utrolige vanskelige situasjonen det kan være i Bulgaria med utviklingshemmede barn. Tingen er at her så får man ikke støtte av staten til så mye. Så hvis man får et barn med disse vanskene, kan man ikke bare ta seg fri fra jobben, og bruke hele dagen for og ta vare på de. Muligheten for å faktisk klare seg økonmisk sett er utrolig vanskelig, for det er ikke til å legge skjul på at det er mye fattigdom i Bulgria. Det som vanligvis skjer, er at barna blir sendt på offentlige barnehjem som ikke er tilpasset for deres situasjon. Jeg snakket tidligere på dagen med en av mine lærer som har vært på besøk til disse barnehjemmene og så vidt jeg fikk med var det en ganske tung opplevelse.

Dagsenteret vi besøkte var offentlig støttet og tok seg av barn opp til 18 år. Senteret var i god stand med diverse rom til forskjellige formål. De hadde et stort ute areal med gartnere som klippet gresset, de hadde også flere katter som gikk fritt rundt på området.

Dagen startet med at vi møtte barna vi skulle ha aktiviteter med. Så vidt jeg husker fikk vi bare møte 9 men det var rundt 20 totalt som skulle være der, de siste var på skolen. Alle hadde forskjellige utfordringer. Jeg personlig brukte mye av dagen til med en autist som brukte hele dagen på å sortere kort. Han hadde hundrevis, kanskje tusen kort han hadde klippet ut av magasiner. Han hev alle kortene på bakken og brukte flere timer på å sortere dem etter bilder og størrelse. Han hadde ingen språk men fikk inntrykk av at han var mer intelligent enn flere ga han annerkjennelse for. Han trivdes i kontakt med meg etter en liten stund, men virket litt sjenert i starten. Det endte med at jeg fikk ansvaret for å sortere kort med bilder av noen barn i en hage. Mer eller mindre en opplevelse jeg vil ha med meg lenge.

Aktivitene staret med ''Boogieboogie''. Dette gjennomførte vi i en ring med akustisk gitar. Så og si alle ble med og det så ut som alle syntes dette var morsomt. Videre hadde vi ''hode, skulder, kne og tå'' dette gjennomførte vi på Engelsk. Tror alle syntes det var underholdende men det var vanskelig å holde opp tempoet når ingen forstår språket. Vi hadde og en dans som jeg tror klassifiserer som en ''line dance''. Tror kanskje dette var en leken barna hadde det mest gøy under. Det var en utrolig positivt energi. En herlig opplevelse var når en av barna med autisme brøt ut i en liten gledesdans hvor han sto og viftet armene rundt mens han laget gledeslyder og smilte bredt. Tror det var et øyeblikk alle kommer til og huske. Etter vårt lille aktivitets program begynte vi med ansiktsmaling, ball spill og kanskje det mest populære som var såpeboble blåsing.

Vi fikk også en liten omvisning rundt på dagsenteret. Først gikk vi igjennom spisestuen der det var stoler,benker og veggene var fylt med malinger av tegnisere figurer som ''Shrek''. Videre gikk vi til leke rommet til barna som hadde en rekke leker og bamser. Tror alle syns det var en overaskende god standard. De hadde også et ''kunstrom" der der de brukte sine kreative sanser og laget små figurer av egge kartonger. Vi fikk bare sett et av prosjektene deres der de hadde lagd papp egg og kyllinger, det var utrolig fint. 

Det var også et treningsrom der hvor det var vekter, apparater, sykler og vektstreningsutstyr. Barna fikk også et psykologisk tilbud opp til flere ganger i uken der der de blandt annet lærte å uttrykke seg hvis de ikke hadde språk. På møterommet deres gjennomgikk de diverse temaer som er realtivt alvorlige. Blandt annet lærte de om seksualitet. Til slutt fikk vi se dere ''avslappingsrom'' som var innredet med rester fra alt fra koster til plastremmer. Rommet hadde en liten tv som det konstant ble spilt av en film av et vannfall med beroligene musikk. I taket var det lys med diverse farger, det hang også flere spiraler der. Midt i rommet var det en sakkosekk stol. Rommet ble brukt så barna kunne koble ut og finne en litt ro, rommet ble mest brukt til barna som slet litt med aggresjon,og så vidt vi fikk vite hadde det en god virkning.

Generelt var det en utrolig opplevelse som jeg føler meg tryg på og si at alle satt igjen med en utrolig god følelse fra. Det var en fantastik følelse å kunne hjelpe folk som ikke er så heldige som oss. Det som virkelig var spesielt var at vi fysisk var der og hjalp de, og ikke bare så det over tv. Tror neppe noen av oss kommer til å glemme dette besøket med det første.

Bastian

Kalofer - en by med sjel

Калофер 2013.

2BU er tilbake i denne lille fjellandsbyen med ca. 3000 innbyggere. Da Bulgaria ble frigjort fra tyrkerne, var Sofia og Kalofer like store, med ca 12000 innbyggere. Dette er fødebyen til den store Bulgarske poeten Hristo Botev. Han døde i en alder av 28 år, men har likevel blitt så populær at det er reist en 20 meter høy statue av ham her i byen.

Jeg regner ikke med at min popularitet i Norge er like stor, så jeg har nok fått utrettet alfor lite i løpet av mine 34 år.

Byen ligger i hjertet av Roseområdet. Her produseres 80% av verdens roseolje, og kosmetikere elsker å komme hit. Det er ca. 2,5 timer til Sofia og 4 timer til Burgas. Skal man først dra hit så anbefaler jeg noen netter på Tsutsovi House (www.cucovata.com). Rent, god mat fine rom, behagelige senger, deilig dusj, rent fjellvann i springen og ikke minst et utrolig hyggelig personale. Nikolai er vokst opp på stedet og har virkelig satset på turistme. Han arrangerer turer for store grupper fra hele Europa. Interessant kar og snakke med. Morten fikk veldig god kontakt med datteren på tre år. Dette er et familiehotell man absolutt bør oppsøke. Oppholdet her i byen ble kort og gripende, nå går turen videre til Kazanluk.

Hisar - Kalofer, en biltur vi aldri glemmer!

Rundt klokken 19.00 torsdag 25.april satte vi oss inn i bilene for å kjøre videre til neste sovested. Etter to dager i Hisar var det på tide å flytte på seg og oppleve andre deler av Bulgaria. Bilturen som vi trodde skulle ta rundt 25 minutter tok rundt tre kvarter siden vi nesten kjørte oss vill i Kalofer og vi klarte å kjøre på en liten "bonde sighting" i en eller annen liten landsby. Hotelleieren ble veldig overrasket da vi sa at vi hadde klart å kjøre oss vill i lille Kalofer, og det ble egentlig vi også. Tips til en senere anledning: Ikke stol på de lokalkjente som ikke snakker engelsk, de vet ofte ikke hva du snakker om. Vi ble tatt veldig godt imot da vi endelig fant stedet vi skulle sove og det var utrolig koseligt og fint her. De som driver stedet hadde ordnet mat til oss, så etter vi hadde vært her i et kvarter var maten satt på bordet og vi koste oss gløgg i hjel.


Pass på plass, etter 2 dager intens leting! Ei jente som i alle fall er veldig glad :D

Maten vi fikk da vi kom fram til Kalofer, utrolig godt.

Nå står sengene og roper på oss etter en dag med mange opplevelser.

-Blogghilsen fra Anne Merethe!

Skolebesøk i Hisar

SKOLEBESØK!!

Idag har vi vært på besøk og hatt opplegg for en av barneskolene i Hissar. Vi gikk til skolen som ikke lå så langt unna hotellet vårt. Vi hadde med oss tolken vår Bodil som skulle hjelpe til å oversette fra engelsk/norsk til Bulgarsk.
Når vi ankom skolen så var se fleste av elevene ute, og de stoppet straks opp med lek og ballspill for å se hvem som kom på besøk. Vi ble guidet inn i en gymsal, og fikk beskjed om at det var der alt skulle foregå. Gymsalen var ikke så stor, men den hadde en scene, et par benker, en basketkurv og et vollyballnett.
Vi rigget oss til ved scenen med prosjektor og rekvisitter mens det hele tiden strømmet elever inn i gymsalen. Det var morsomt å se hvordan de i starten bare samlet seg rundt hverandre, men etterhvert så turte de å komme litt nærmere oss, spørre oss om alder og hva vi het osv. Alderen på eleven var mellom 6-10år, så det var litt individuelt på hvor mye engelsk de kunne, man kunne merke språkbarrieren.



Opplegget startet med en presentasjon av Norge og Gjennestad.



Dermed var det tid for quiz! Det var veldig vellykket og elevene elsket det!



SÅ var det tid for et norskt eventyr, "Askeladden som kappåt med trollet"




Morten hadde "spirri, virri, vipp"



Vi skulle også lære bort en dans til dem, men det ble så mye greier at vi droppet det. Turid steppet heller inn og satte igang en sang med dem. "I'm singing in the rain" noe som virkelig slo ann hos elevene.
Det var meningen når de var ferdig at vi skulle ha et opplegg for de mellom 11-14 også, men det ble none missforståelser og de måtte gå til timene sine, så dermed ble det en litt brå avsluttning på besøket.
Det virket som om alle koste seg, selv om vi ikke kunne ha en dialog med elevene så ble det mye bruk av mobiltelefonen, fingre og kroppsspråk.
En stor takk til skolen i Hissar som kunne ta oss imot.



- Posted using BlogPress from my iPad